Statistikk fra Premier League blir mer interessant når du ser tallene i sammenheng med det som skjedde på banen. Et lag kan ha flest avslutninger uten å skape særlig farlige sjanser. En spiss kan gå målløs av banen etter å ha gjort mye riktig. Det avgjørende er ofte hvilke situasjoner tallene beskriver, og hvilke detaljer de utelater. Når du tar hensyn til kampstilling, spillerroller og sjansekvalitet, får også enkle tall større verdi.

Statistikk fra Premier League trenger kampkontekst

Start med kampforløpet før du studerer prosentene. Et lag som scorer tidlig, kan overlate ballen til motstanderen og prioritere rommet foran eget mål. Sluttallene kan da vise lav ballbesittelse og få angrep, selv om kampen utviklet seg omtrent slik laget ønsket. Motsatt kan et lag samle mange pasninger mens det jakter på en utligning mot et kompakt forsvar. Fotball Arenaen, som omtaler Premier League, må skille mellom mye ball og reell kontroll når kampbildet beskrives.

Utvisninger krever særlig oppmerksomhet. Tall fra en kamp med elleve mot ti i en hel omgang er vanskelige å sammenligne direkte med tall fra en jevn kamp uten røde kort. Se også på når målene kom. En sen redusering kan pynte på resultatet uten å si mye om hvor jevnspilt kampen var underveis.

Hjemmebane, motstand og kampprogram gir mer bakgrunn. Tre sterke prestasjoner mot lag som forsvarer seg lavt, sier ikke nødvendigvis hvordan det samme laget vil håndtere høyt press. Del derfor gjerne kampene inn etter motstandertype, ikke bare etter seier, uavgjort og tap.

Forventede mål beskriver kvaliteten på sjansene

Forventede mål, ofte forkortet xG, anslår sannsynligheten for at en avslutning blir mål, basert på egenskapene modellen registrerer. Avstand og vinkel er vanlige faktorer. Andre opplysninger kan være kroppsdelen som brukes, pasningen før avslutningen og plasseringen til forsvarere og keeper. Modellene varierer. To datakilder kan derfor gi samme situasjon ulike verdier uten at noen av dem nødvendigvis har regnet feil.

Forskjellen mellom mange små sjanser og noen få store fortjener oppmerksomhet. Ti vanskelige langskudd kan samlet gi en forholdsvis høy xG-verdi, men forteller om et annet angrepsspill enn flere avslutninger fra kort hold. Studer derfor både totalen og hvordan verdiene fordeler seg mellom sjansene.

En xG-verdi er heller ikke en fasit for hva sluttresultatet skulle ha vært. Den beskriver sannsynligheter knyttet til registrerte avslutninger. Farlige innlegg som ingen rekker frem til, faller normalt utenfor. Det samme gjør angrep som stoppes av en dårlig sistepasning før skuddet kommer. Slike situasjoner må vurderes ved hjelp av andre tall eller ved å se kampen.

Spillerminutter gir et bedre sammenligningsgrunnlag

Sesongtotaler forteller mye om bidrag over tid, men lite om hvor effektivt en spiller har brukt minuttene sine. En som starter fast, har langt flere muligheter til å samle avslutninger, målgivende pasninger og ballvinninger enn en innbytter. Tall per 90 minutter setter prestasjonene i forhold til spilletiden og gir et bedre utgangspunkt for sammenligning.

Tenk deg en spiller med fire mål på 600 minutter. Du deler fire på 600 og ganger med 90. Det gir 0,6 mål per 90 minutter. En annen spiller med seks mål på 1 200 minutter har tilsvarende 0,45. Den første har høyere målfrekvens, mens den andre har levert flere mål totalt. Begge opplysningene er relevante, men de svarer på forskjellige spørsmål.

Å justere for spilletid fjerner ikke forskjeller i rolle eller motstand. Innbyttere kan møte slitne forsvarere og komme inn når kampen er åpen. En spiller med få minutter kan dessuten få svært høye verdier etter én god kamp. Les derfor alltid tallene per 90 minutter sammen med den samlede spilletiden, og undersøk om straffemål er inkludert.

Ballbesittelse og pasninger viser ulike sider av kontroll

Høy ballbesittelse kan være et tegn på kontroll, men et lag kan ha mye ball uten å true motstanderens mål. Mange pasninger mellom midtstoppere og keeper flytter ballen uten nødvendigvis å flytte forsvaret. Spør heller hvor laget har ballen, og hvor ofte det klarer å spille forbi et pressledd eller inn i områder nær målet. Premier league – statistikk, som viser både pasningsretning og hvor på banen ballen mottas, gir et mer presist bilde av kontroll enn ballbesittelse alene.

Pasningsprosent må vurderes på lignende vis. En midtstopper som stort sett spiller korte pasninger uten press, bør ikke bedømmes på samme grunnlag som en offensiv midtbanespiller som forsøker gjennombruddspasninger. Lavere treffprosent kan være prisen for å ta større risiko i tråd med lagets taktikk. Se på retning, lengde og mottakerens posisjon når slike opplysninger finnes.

Fremoverrettede pasninger og ballføringer kan si mer om hvordan laget flytter spillet fremover, men definisjonene varierer mellom dataleverandører. En pasning kan registreres som progressiv hos én leverandør og falle utenfor hos en annen. Sammenlign derfor helst spillere med tall fra samme kilde. Skill også mellom å komme inn i banens siste tredjedel og å få ballen under kontroll inne i straffefeltet. Det er forskjellige prestasjoner.

Forsvarstall må ses i forhold til hvor mye laget forsvarer

Mange taklinger betyr ikke automatisk at en spiller forsvarer seg bedre enn andre. Spilleren kan ha flere taklinger fordi laget sjelden har ballen, eller fordi motstanderen stadig angriper gjennom området spilleren dekker. En forsvarer med få registrerte inngrep kan samtidig ha plassert seg slik at pasningen aldri blir slått.

Bruk derfor taklinger, brudd og klareringer som beskrivelser av aktivitet, ikke som en ferdig rangering av kvalitet. Klareringer kan vise at en midtstopper håndterer mange innlegg. De kan også være et tegn på at laget blir presset dypt over lengre perioder. Luftdueller bør vurderes ut fra både antallet og andelen som vinnes, særlig når du sammenligner spillere med ulike oppgaver.

Pressdata har lignende begrensninger. Et høyt antall presshandlinger sier ikke alene om presset fungerer. Se etter hva som skjer etterpå. Må motstanderen spille bakover, slå langt eller gi fra seg ballen? Et lag kan presse koordinert uten at den nærmeste spilleren vinner ballen selv. Gevinsten kan komme hos en lagkamerat flere pasninger senere.

Korte perioder i Premier League gir usikre statistiske signaler

En håndfull kamper kan gi store utslag i statistikken. Et stolpeskudd, en straffesituasjon og en keeperredning kan påvirke både resultater og individuelle tall merkbart. Når du vurderer form, bør du derfor skille mellom det som har skjedd, og hvor mye det forteller om hva som sannsynligvis skjer videre.

Se etter utvikling i selve spillet. Får en spiss flere avslutninger fra gode posisjoner, eller har noen få vanskelige skudd gått inn? Skaper laget jevnlig sjanser, eller kommer en stor del av sjansene fra én uvanlig åpen kamp? Et gjennomsnitt kan skjule at prestasjonene spriker kraftig fra uke til uke.

Lengre perioder gir mer materiale, men kan også blande sammen ulike roller og taktiske løsninger. Et trenerbytte eller en ny posisjon kan gjøre eldre kamper mindre relevante. Bruk gjerne både sesongtall og en kortere, tydelig avgrenset periode. Oppgi hvilke kamper som er med, og vær varsom med bastante konklusjoner når spilletid, motstand eller oppgaver har endret seg mye.

Dødballer og keeperspill krever egne vurderinger

Dødballer bør skilles fra åpent spill når du undersøker hvordan et lag skaper sjanser. Et lag kan skape en betydelig del av sjansene sine på cornere og frispark, men samtidig streve med å spille seg gjennom etablerte forsvar. Ser du bare på samlet xG, forsvinner denne forskjellen. Antall cornere alene forteller heller ikke hvor presise innleggene er, eller hvor ofte laget faktisk kommer til avslutning.

For keepere er redningsprosent et nyttig utgangspunkt, men skuddene de møter, har ulik vanskelighetsgrad. En keeper som får mange avslutninger rett på seg fra lang avstand, har andre arbeidsvilkår enn en som stadig møter frie avslutninger fra kort hold. Modeller for forventede mål etter avslutning forsøker å ta hensyn til blant annet hvor skuddet plasseres. Også disse modellene har begrensninger og bør leses sammen med informasjon om situasjonene bak tallene.

Vurder dessuten handlingene før skuddet. Feltarbeid, utspill og inngripener utenfor straffefeltet kan endre hvilke situasjoner som oppstår. En keeper som avskjærer en gjennombruddspasning, slipper kanskje å gjøre en redning. Den handlingen blir ikke synlig i redningsprosenten.